Vekst av forbrukslån 2020 og historisk utvikling

Forbrukslån vekst historikk

Oppdatert 11 desember 2020

 

Veksten i forbrukslån har vært negativ i Norge siden 3 kvartal 2019 og den fortsatte å falle også i tredje kvartal 2020. Ved utgangen av september 2020 var volumet av forbrukslån i de foretakene som inngår i Finanstilsynets kartlegging, 16,4 prosent lavere sammenlignet med ett år tidligere. Justert for salg av porteføljer var reduksjonen på 13 prosent siste år.

I 2019 sett på helåret var forbrukslånevolumet ned med 2,6%. Hvis man justerer for salg av misligholdte porteføljer var tolvmånedersveksten 1,6 prosent.

Alle data og informasjon om forbrukslånevekst er hentet fra den siste resultatrapporten for finansforetag kvatal 1-3 2020.

Misligholdte lån

Volumet av misligholdte lån økte i 2019 med 11% til trots for salg av problemportefølger til andre finansieringsforetak.

Misligholdte  forbrukslån har fortsatt å øke i 2020. Ved utgangen av september 2020 var misligholdsandelen, inkludert mislighold på foretakenes utlån i utlandet, 13,8 prosent, etter en økning i siste kvartal på 0,4 prosentpoeng. Misligholdsandelen for norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet var 20,0 prosent, mot 19,6 prosent ett år tidligere.


Veksten i kredittkort og forbrukslån var i 2017 relativt høy men veksten var mindre sammenlignet med i 2016. Den totale veksten av forbrukslån i 2017 var på 13,2% hvilket motsvarer en samlet gjeld på 102,1 milliarder kroner ved utgangen av året. Av denne gjelden så står kredittkort for ca halvparten. En rekke banker har høyere tilvekst i andre nordiske land sammenlignet med Norge.

Summen av forbrukslån til norske husholdninger tilsvarer ca 3% av den totalt samlede gjelden til husholdningene. Dette er lik prosent som i 2016.

Tolvmånedersveksten i forbrukslån i Norge har hvert kvartal i 2017 synket svakt siden utgangen av det første kvartal i 2017. Tapsnivået på forbrukslån er større enn  for andre typer av lån og ligger på 1,2% av det totale utlånsvolumet i 2017. Tapsnivået for usikrede lån var i 2016 på 1,3% så tapsnivået på forbrukslån er faktisk lavere i 2017 sammenlignet med 2016.

Bankene sitt samlede resultat var litt bedre i 2017 sammenlignet med 2016 da både det samlede resultatet for skatt av forvaltningskapitalten økte til 1,2% i 2017 fra 1,1% i 2016. Egenkapitalavkastningen økte fra 10,6% i 2016 til 11,3% i 2017. Les mer i finanstilsynets rapport.

Veksten av forbrukslån var i 2016 15% sammenlignet med 10% vekst i 2015. Mao er veksten av forbrukslån mindre i 2017, som var på 13,2%, lavere enn året innen.

Veksten i forbrukslån har de siste årene vært høyere enn den generelle kredittveksten til personkunder i Norge. Forbrukslån vokser kjappere enn kredittkortfinanslån, kredittkortlån utgjorde i 2015 ca 60% av forbrukslån til norske husholdninger mot ca 55% i 2016. I 2017 står kredittkort for ca 50% av den samlede forbrukslångjelden. Trenden er altså at andelen kredittkortgjeld av total forbrukslångjeld synker.

Av alle kredittkortlån hadde ca 70% rentebærende gjeld ved utgangen av 2017, dette er likt tall som i både 2016 og 2015.  Mao har flere enn halvparten av de som har kredittkort rentebærende gjeld.

Historisk vekst av forbrukslån ca tall på årsbasis

2005 – 15%
2006 – 18%
2007 – 19%
2008 – 17%
2009 – 1,5%
2010 – 3%
2011 – 5%
2012 – 8%
2013 – 9%
2014 – 8%
2015 – 10%
2016 – 15,6%
2017 – 13,2%
2018 – 10%
2019 – -2,6%
2020 – -16,4% fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020

Gjennomsnittsvekst i forbrukslån mellom 2005 – 2017 = 10,94% per år

Data om forbrukslån er basert på Finanstilsynets utvalg av banker og finansieringsselskap som dekker hoveddelen av markedet. Tallene er justert for Bank Norwegians utlån til utenlandske kunder. Det er ikke justert for utlån fra andre aktører til utenlandske kunder, men dette anslås å utgjøre en liten del av totale forbrukslån.

I annen gjeld inngår Billån og annen sikret gjeld utenom bolig. Kilder: Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Hvis vi ser på den historiske utviklingen i forbrukslån til privatmarkedet i Norge var altså tilveksten i 2006 – 2008 høyere enn den er idag.

Finanstilsynet kommer kontinuerlig ut med rapporter om markedet for banker og finansforetak i Norge. Rapportene kalde for “Rapport for Finansforetak” og den siste utgaven som er publisert heter ;Rapport for Finansforetak kvartal 1-3 i 2020<.